Slik virker sola
Sola er en enorm gasskule av hydrogen og helium som skaper energi ved at hydrogenatomer kolliderer med hverandre. Dette førere til en reaksjon der hydrogenatomene blir omdannet til helium. I reaksjonen mellom hydrogen og helium frigjøres det mye energi i tillegg til stråling. Eksempler på stråling som sendes ut i verdensrommet fra sola er fotoner(sollys vi kan se), ultrafiolett lys, røntgenstråler, mikrobølger og mange andre former for stråling.
Solens energiproduksjon skyldes kjernefusjon. Det vil si at hydrogenatomene kolliderer inne i kjernen. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til 695 millioner tonn helium og 5 millioner tonn energi i form av gammastråling og andre strålingstyper.
Siden sola er vår nærmeste varme kilde i verdensrommet får vi varme fra den og ikke fra alle de andre stjernene. Overflaten til sola er i konstant bevegelse, og full av sorte flekker eller solflekker, som de også kalles. Solflekker er kaldere enn selve soloverflaten. Selve solflekken er 4000 °C mens resten av soloverflaten er ca 6000 °C. Derfor er det mulig å se solens flekker fra jorda. I tillegg til varme og lys sender sola ut en tynn, kontinuerlig strøm av ladde partikler vi kaller solvind. Solvinder dannes av protoner og nøytroner.
Solas oppbygning
- kjernen = core
- strålingssone = radioactive zone
- konveksjonssone = convective zone
- fotosfære = photosphere
- kromosfære = chromosphere
- korona = corona, coronal hole
- solvind = prominence
- solflekk = sunspots
- solstorm = flare
Hvordan påvirkes jorda av stråling fra sola?
Sola er 4,6 billiarder år gammel og vil om ca. 5 milliarder år bli en rød kjempe som deretter blir en hvit dverg. Den hvite dvergen «omfavnes» av en planetarisk tåke som spres og er synlig i mange år. Når dette skjer vil jorda mest sannsynlig bli en øde planet; på grunn av solas intense varme.
I dag er sola litt aggressiv, og vil antagelig i årene som kommer øke aggressiviteten sin med 50 %. Aggressive utbrudd, som solvinder, kan skape problemer for våre satellitter, vårt kommunikasjonssystem, navigasjon, kraftnett og alle andre elektriske installasjoner. Vi kan se stråling fra verdensrommet når vi for eksempel søker på en eller annen kanal på tv eller radio og får svarte/hvite prikker eller suse lyder. Som regel beveger strålingen som treffer jorda seg mot polene der ozonlaget er tynnere, og da blir solvinden synlig gjennom dannelsen av nordlyset.
Sola består av omtrent 70 % hydrogen og 28 % helium målt i masse, det resterende er metaller. Etter hvert endrer dette seg fordi sola brenner opp hydrogenet. Dette er på den andre siden imot naturloven. Ifølge naturloven kan ikke en stjerne bli større ved hjelp av egne krefter, men sola klarer å skape kraftige reaksjoner som igjen skaper solvinder med gamma stråling. Det er ren flaks at jorda ikke blir truffet av slike solvinder, hvis jorda blir truffet av slik elektromagnetisk stråling(gamma) dør alt liv på jorden.
Hvis sola var plassert lenger unna enn det den er i dag ville jorda vært en is planet istedenfor en blå planet, og dersom sola var større eller lå nærmere jorda ville det blitt for varmt for oss mennesker å til at vi kunne bo her. Varmen som sola produserer styrer både klima og vær. De forskjellige årstidene er et eksempel på hvordan sola styrer klima og vær på jorda. Hvor varmt det er i et område avhenger av hvordan solstrålene treffer atmosfæren. Solaktivitet har hatt en viktig rolle i dannelsen av solsystemet, og påvirker jordens ytre atmosfære kraftig. Studier av sola viser at i perioder med få solflekker har det vært mye kaldere enn når det har vært flere.
Ved å se på et lysspekter kan vi finne ut hva stjerner består av. Det vi ser i et slikt spekter er kun synlig lys, men stjerner har også andre typer stråling som ultrafiolett lys. Spekteret er fingeravtrykket til stjernen eller annen stråling.
=> Spekteret til en stjerne.
=> Bildet av solflekker, de svarte områdene.
Informasjon takket være SOHO
Instrumenter om bord i solobservatoriet SOHO gir forskerne store muligheter til å gjøre viktige oppdagelser om sola vår. Ved å bruke en teknikk som kalles helioseismologi kan forskerne studere solens indre nesten på samme måte som geologer studerer jorden. Det er takket være SOHO- satellitter og andre solinstrumenter som har gjort det mulig for å oss så få så mye informasjon om sola. På http://sohowww.nascom.nasa.gov er det mulig å lese om SOHO satellitter, samt se på bilder av diverse fenomener i universet.
=> Video som viser solvinder. Fargene viser hvor varmt det er (blått er veldig varmt). http://sohowww.nascom.nasa.gov/gallery/Movies/trico/trico.mov
=> Video som viser en solvind eksplosjon og svarte flekker. http://sohowww.nascom.nasa.gov/gallery/Movies/ARJUL04/652Seq_pan_sm.mov
=> Video som viser sola(solvind) fra 8. januar 2000 til 10. januar 2000. http://sohowww.nascom.nasa.gov/gallery/Movies/EITmill/EITmillsm.mov
Kilder:
www.no.wikipedia.org => fakta om sola og om solvind. http://library.thinkquest.org/28327/main/universe/solar_system/sun/introduction_to_sun.html => fakta om sola.http://www.solarviews.com/eng/sun.htm => fakta om sola, solflekker og bilder. http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/sol.html => fakta om sola og bildet av solspekter. http://sohowww.nascom.nasa.gov/classroom/classroom.html => bilder, videoer, og fakta om sola.
Siste kommentarer